tirsdag 23. februar 2010

NDLA simuleringer

Jeg kaster meg ut i NDLA debatten.Likevel ønsker jeg  ikke å ytre meg om monopol og kvalitet. I og med at NDLA følger åpen kilde regler så er det fritt fram å bruke innholdet. Som faglærer i realfag mener jeg meg skikket til å vurdere om innholdet holder mål for det formålet jeg ønsker å bruke det. Så lenge det er alternativer å velge mellom, så er det mulig å velge bort det som ikke holder mål. 


For en stund siden var jeg i Fusa og holdt et kurs om hvordan NDLA kan brukes som nettressurs. Et viktig poeng var da hvordan de ulike ressursene som simuleringer og forklaringssekvenser kan brukes uten å måtte være på NDLA siden. Målet her er ikke å unngå NDLA, men å kunne tilpasse lærerressursene til eget behov.


NDLA har valgt å legge til embed kode for simuleringer og forklaringssekvenser. De kan derfor limes inn i lms, tester, oppslag og forklaringsekvenser etter eget behov. Det er da bare objektet som vises og ikke siden det er hentet fra. Dermed kan opplegget skreddersys rundt et emne. De ressursene som er relevante og tilstrekkelige kan hentes inn, og det som ikke er interessant kan utelates.


Dersom tema for eksempel er elektromagnetisk stråling,  kan vi i en oppgave se på emmisjonspektre og absorbsjonspektre fra ulike stoffer. En simulering i opgaveteksten kan føre til andre typer oppgaver og diskusjoner. Oppgaven kan utvides og arbeidet og krav til læring og kunnskap kan variere. 


Med denne metoden kan elevene holdes inne på lms hele tiden. Fokuset holdes på oppgaven og hvilken informasjon elevene skal ha tilgang til kan jeg styre ved å legge inn lenker i teksten, eller henvise andre steder.


Dette er et enkelt lite tips, likevel er det en god ting ved NDLA. 




Creative Commons license icon

tirsdag 16. februar 2010

Tablet pc i undervisning

Bakgrunn

I ca to år har jeg prøvd tablet pc i undervisning. Jeg har brukt en leonovo x61. En tablet pc er en pc hvor jeg kan skrive rett på skjermen. Det gjør at når jeg viser bilde av pc-skjermen på lerret, virker det som en tavle. Jeg kan skrive for hånd på skjermen og det jeg skriver kommer opp stort.

Dette gir mange muligheter når en rekke programmer brukes sammen. Jeg har mulighet for håndskrift i office pakken, tegne på websider og med smartboard programvare insallert, fungerer skjermen som en smartboard. Dette gjør at tavlen ikke blir en vanlig tavle likevel, men en mer dynamisk form for tavle. Dette har gitt meg mange positive erfaringer, og noen tankevekkere

Tidligere har jeg brukt mye tid på å tegne illustrasjoner til teori på tavlen. Ved hjelp av tablet-pc og smartboard programvaren kan jeg nå fort få flotte figurer og gjenbruke de. Jeg har også mulighet til enkelt å lage dynamiske tegninger.

Tablet-pc i undervisning

I matematikk kan jeg tegne grafene på pc og skrive kommentarer og markere direkte i grafen. Etterpå kan alt legges ut på lms og elevene laste ned det som er gjennomgått.

Med litt forberedelse kan figurer og teori presenteres litt penere og mer konkret enn egne strektegninger på en tavle. Ved å gjøre notatene halvferdig før undervisning, er jeg sikker på at de viktigste poenger kommer fram og blir tatt vare på i lms. Ved å lage ryddige tavle notater vet jeg også at alle elevene har tilgang til gode notater fra undervisningen.
Med smartboard programvaren kan jeg lage animeringer av ulik teori, og lagre dette som videoer og legge ut på lms.

I andre fag, kan aktuellt stoff fra nettaviser, og fagsider kommenteres rett på skjermen, og skjermdump lagres og legges ut på lms.

Siden man har mulighet til håndskrift på skjerm, i alle programmer når smartboard programvaren er installert kan alt man før gjorde på tavlen, gjøres på pc-skjerm og opp på storskjerm.

Erfaringer


Den første utfordringen ved å bruke tablet-pc i undervisningen dukker fort opp. Dersom undervisningen blir gjort ved at jeg gjennomgår eksempler og teori, og etterpå legger ut det som er gjennomgått, så har ikke elevene bidratt eller vært delaktige i undervisningen. Da er min opplevelse og erfaring at elevene mister noe av forholdet til stoffet. Dette gjør at undervisningen må endres, men mulighetene økes. Ved å kunne skrive rett i en powerpoint, eller rett på et nettsted, eller i en word fil, kan dialogen i klassen føre undervisningen fremover. Elevene må gjøres til aktive samspillere for at en tablet-pc skal komme til sin rett i undervisningen. Det er små grep som kan gjøres. I stedenfor å møte til undervisning med en ferdig power point, eller tekst eller hva det skal være, kan man starte med et utgangspunkt, og la dialogen føre timen videre. I naturfag har jeg opplevd at når jeg har brukt en powerpoint som skal fortelle elevene det viktige omkring et emne, har ofte spørsmålene og undringen uteblitt. Når jeg i stedenfor har møtt opp med kun en figur, har vi i felleskap funnet fram til viktige elementer. Ofte dukker det også opp spørsmål som ikke kom fram før. Dette er det jeg opplever som en av de største mulighetene ved en tablet-pc. Når filen etterpå blir lagt ut på lms har alle i klassen et eierforhold til stoffet, da de har vært med å skape det.

Når nesten alt arbeidet elevene gjør leveres digitalt, er det en god besparelse i tid, å kunne rette rett i innleveringene og laste de oppigjen. Elevene kan lettere følge rettingen når det er gjort rett i dokumenetet. Rettingene kan slettes etterhvert som eleven retter og endrer i dokumentet.

Konklusjon

En tablet-pc gir mange muligheter i undervisningen som ikke var der før. Den endrer ikke undervisningen, men den skaper et rom som jeg tidligere har savnet når pc har vært i bruk i undervisning.