mandag 20. september 2010

Digitale tester

I år har jeg så langt brukt digitale tester aktivt. Annenhver uke får elevene i noen klasser en test som lekse. Jeg har også brukt det som en del av undervisningen. Dette er bare små tester på opptil 10 spørsmål. For å svare på disse spørsmålen kreves det noe regning, som må gjøres på papir, og svaret fylles inn i testen.


Før har jeg skrevet om geogebra i slike tester. Når man klikker mye og tester ut så dukker det stadig vekk opp nye muligheter. Emnet vi arbeider med nå er omkrets. Da viste det seg å være lett å endre på innstillingene slik at kun de knappene som jeg vil skal væresynlig er synlig. Slik at jeg kan presentere en sammensatt figur som figuren viser. Her må eleven selv måle de nødvendige mål for å kunne besvare oppgaven. Jeg blir glad når digitale tester blir mer enn bare det å klikke på rett alternativ.

Det viser seg også å være nyttig for meg å ha tester som lekse. Jeg får enkelt oversikt over hva elevene kan, og hvem som har gjort det de skal. Dette hjelper meg når jeg skal planlegge undervisningen. Det viser seg fort også hvem som gjør det de skal mellom timene.

Denne type oppgaver krever også noe annet av elevne enn å velge mellom 4 ulike svar. Denne type oppgave krever at elevene gjør hele arbeidet fra å måle opp til å bruke riktige formler og å regne ut. Noe jeg synes er en viktig del av slike oppgaver.



Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

Oppgavene rettes også automatisk når testen er ferdig. Når geogebrafilen eksporteres som html side er det lett å klippe ut kildekoden med java appleten og lime den inn i testen. Etterhvert har dette arbeidet begynt å gå ganske fort.

lørdag 18. september 2010

Digital undervisning

Jeg har for noen år siden prøvd meg med OneNote som tavle. Jeg har en tablet pc som jeg noterte på. Dette kunne elevene se på storskjerm. Ideen føltes kjempefin. Jeg møtte opp til timen med mer eller mindre halvferdige sider som vi sammen fylte inn. Jeg la ut "tavlen" på læringsplatformen når undervisningsøkten var ferdig slik at elevene hadde dette når de skulle arbeide med oppgaver. Underveis oppdaget jeg  at dette opplegget ikke var tilfredstillende. Det var jeg som gjorde alt arbeidet. Elevene noterte ikke underveis, men fulgte bare med på "tavlen", siden  alt ble lagt ut på lms etterpå. Refleksjon og undring forsvant med denne måten å undervise på. Derfor har jeg gått bort fra dette. Jeg sitter igjen med en erfaring som sier at en vellyket matematikk time er en time der elvene har vært med på å forstå, tenke og tolke det som er tema. Dette kan vanskelig gjøres gjennom ferdiglagede presentasjoner og ferdigskrevne notater. Jeg måtte tenke nytt. Det ligger et stort potensiale i å benytte muligheten som digitale hjelpemidler gir. Det er alltid en overveining mellom praktisk tilnærming eller en digital tilnærming. Dette i betydningen av at kan faktiske modeller av f.eks. prisme og sylinder være en mer egnet måte å lære volum regning enn en digital tilnærming hvor progammer som google sketchup tas i bruk.

Målet må alltid være at det er elevene som må gjøre jobben. De møter stoffet med sitt grunnlag av forståelse. For at forståelsen skal bygges videre, må de  bygge sin videre utvikling på den forståelsen de har. Jeg som lærer og fagperson har mange retninger inn mot ulike emner, mens elvene er på vei i sin ferd  mot faglig kompetanse. Min erfaring at elevene må få tid til å utforske og forstå sammenhenger mellom ny og gammel kunnskap.

Jeg tror talve og kritt er en god løsning, men det er også en trygg løsning for meg som lærer fordi jeg vet at jeg kan stoppe opp når elevene ikke følger teorien, og vi kan ta oss tid til å la sammenhengene falle på plass, eller undervisningen kan endre retning fordi det dukker opp ting som jeg ikke hadde forutsett. Med et ferdig opplegg som f.eks. powerpoint vil dette være en utfordring.

Jeg erfarer at det er en styrke for meg som lærer å være digitalt kompetent. Jeg ser mange veier gjennom læreplanen, og kan undervise  godt ved hjelp av digitale hjelpemidler. Dette forutsetter at planleggingen går helt tilbake til tegnebordet, jeg må tenke nytt. Å overføre et tavle opplegg til et digitalt opplegg vil ikke bli noen automatisk suksè, fordi elevenes tankeprosesser må være en del av undervisningen. Å lage halvferdige OneNote notater binder undervisningen nesten like mye som en powerpoint. Skal et digitalt opplegg være vellyket må det planlegges med utgangspunkt i at elevene skal gjøre jobben. Det er de som skal se sammenhengene og koblingene mellom nytt og gammelt stoff.

Jeg gjennomfører undervisning i 1PY dette skoleåret hvor lengdemål, flatemål ogvolum er noen av emnene. Google sketchup viser seg å være en god måte å tilnærme seg dette stoffet på. Her kan jeg starte med en sikel. Vi kan bruke former i omgivelsene for å finne for eksempel pi. For så å gå tilbake til sirkelen i sketchup og beregne flatemålet ved hjelp av det innebygde målebåndet. Jeg lager på forhånd figurer som elvene skal bruke. Svarene skriver de inn i test verktøyet  på læringsplatformen. Når forståelsen av   beregning av flatemål er tilfredstillende, kan vi enkelt gjøre sirkelen om til et sylinder. Dette synligjør at volumet er grunnflaten multiplisert med høyden i sylinderet. Det "gammeldagse" alternativet er å bruke tavlen, der skal jeg skal være god å tegne for å  illustrere at volumet dannes av mange flater lagt oppå hverandre. Gjennom programmer som sketchup kan dette illustreres lettere, og elevene kan få mulighet til å se sammenhengen selv.

Skal et digitalt undervisningsopplegg være vellykket må det planlegges slik at elevene gjør jobben.