torsdag 9. desember 2010

Scrapbook kurs for elever

På Olsvikåsen har vi en gang i måneden kurs for lærere med hensikt å inspirere og lære bruk av nyttige digitale verktøy. For noen uker siden hadde jeg et kurs i scrapbook for elevene. Da var det ikke mange som møtte, men når elevene forstod hva scrapbook var økte interessen. Nå har jeg hatt et ekstra kurs for alle tredjeklassene ved skolen.

Scrapbook er et nyttig verktøy for både elever og lærere. Nettsteder og nettsider kan lastes ned og brukes uten internett. I tillegg kan det gjøres notater og overstrykninger i nettsiden. Etterpå kan nettstedet deles med andre eller legges ut på it's learning.

Dette er også nyttig for undervisningen i fag hvor det er tunge fagtekster med ord som ikke alltid er dagligtale for elevene. Sammen med elevene kan vi gjennomgå en tekst og markere viktige elementer, forklare ord og legge til kommentarer.

Elevene kan gjøre egne notater på nettsider og ta de med på prøver og eksamen.

Nå har elevene her på skolen fått opplæring, og ideer til bruk. I matematikk undervisningen på R2 jobber vi med en wiki som skal brukes på denne måten. Stort pensum og lite med tid er en barriære for å få lagt til nytt stoff. Når eksamen kommer kan denne wikien brukes som hjelpemiddel. Alle elevene bidrar og sammen lager vi en regelbok/lærebok.

Det blir spennende å følge med om elevene ser nytte i dette verktøyet, og hvordan dette kan være hjelpemiddel på prøver og eksamen.

Her er noen tanker jeg har gjort meg om scrapbook

fredag 26. november 2010

Værstasjon på Olvikåsen Videregående

Værstasjonen på Olsvikåsen Videregående har fått nye web sider. Her vil vi presentere elevarbeid, og værstatistikk.

Informasjon om været er også en del av powerpointen på infoskjermene på skolen.

Sidene finner du på http://olvrealistene.net og infoskjerm siden finner du på http://olvrealistene.net/verdata/ppt.php

mandag 20. september 2010

Digitale tester

I år har jeg så langt brukt digitale tester aktivt. Annenhver uke får elevene i noen klasser en test som lekse. Jeg har også brukt det som en del av undervisningen. Dette er bare små tester på opptil 10 spørsmål. For å svare på disse spørsmålen kreves det noe regning, som må gjøres på papir, og svaret fylles inn i testen.


Før har jeg skrevet om geogebra i slike tester. Når man klikker mye og tester ut så dukker det stadig vekk opp nye muligheter. Emnet vi arbeider med nå er omkrets. Da viste det seg å være lett å endre på innstillingene slik at kun de knappene som jeg vil skal væresynlig er synlig. Slik at jeg kan presentere en sammensatt figur som figuren viser. Her må eleven selv måle de nødvendige mål for å kunne besvare oppgaven. Jeg blir glad når digitale tester blir mer enn bare det å klikke på rett alternativ.

Det viser seg også å være nyttig for meg å ha tester som lekse. Jeg får enkelt oversikt over hva elevene kan, og hvem som har gjort det de skal. Dette hjelper meg når jeg skal planlegge undervisningen. Det viser seg fort også hvem som gjør det de skal mellom timene.

Denne type oppgaver krever også noe annet av elevne enn å velge mellom 4 ulike svar. Denne type oppgave krever at elevene gjør hele arbeidet fra å måle opp til å bruke riktige formler og å regne ut. Noe jeg synes er en viktig del av slike oppgaver.



Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

Oppgavene rettes også automatisk når testen er ferdig. Når geogebrafilen eksporteres som html side er det lett å klippe ut kildekoden med java appleten og lime den inn i testen. Etterhvert har dette arbeidet begynt å gå ganske fort.

lørdag 18. september 2010

Digital undervisning

Jeg har for noen år siden prøvd meg med OneNote som tavle. Jeg har en tablet pc som jeg noterte på. Dette kunne elevene se på storskjerm. Ideen føltes kjempefin. Jeg møtte opp til timen med mer eller mindre halvferdige sider som vi sammen fylte inn. Jeg la ut "tavlen" på læringsplatformen når undervisningsøkten var ferdig slik at elevene hadde dette når de skulle arbeide med oppgaver. Underveis oppdaget jeg  at dette opplegget ikke var tilfredstillende. Det var jeg som gjorde alt arbeidet. Elevene noterte ikke underveis, men fulgte bare med på "tavlen", siden  alt ble lagt ut på lms etterpå. Refleksjon og undring forsvant med denne måten å undervise på. Derfor har jeg gått bort fra dette. Jeg sitter igjen med en erfaring som sier at en vellyket matematikk time er en time der elvene har vært med på å forstå, tenke og tolke det som er tema. Dette kan vanskelig gjøres gjennom ferdiglagede presentasjoner og ferdigskrevne notater. Jeg måtte tenke nytt. Det ligger et stort potensiale i å benytte muligheten som digitale hjelpemidler gir. Det er alltid en overveining mellom praktisk tilnærming eller en digital tilnærming. Dette i betydningen av at kan faktiske modeller av f.eks. prisme og sylinder være en mer egnet måte å lære volum regning enn en digital tilnærming hvor progammer som google sketchup tas i bruk.

Målet må alltid være at det er elevene som må gjøre jobben. De møter stoffet med sitt grunnlag av forståelse. For at forståelsen skal bygges videre, må de  bygge sin videre utvikling på den forståelsen de har. Jeg som lærer og fagperson har mange retninger inn mot ulike emner, mens elvene er på vei i sin ferd  mot faglig kompetanse. Min erfaring at elevene må få tid til å utforske og forstå sammenhenger mellom ny og gammel kunnskap.

Jeg tror talve og kritt er en god løsning, men det er også en trygg løsning for meg som lærer fordi jeg vet at jeg kan stoppe opp når elevene ikke følger teorien, og vi kan ta oss tid til å la sammenhengene falle på plass, eller undervisningen kan endre retning fordi det dukker opp ting som jeg ikke hadde forutsett. Med et ferdig opplegg som f.eks. powerpoint vil dette være en utfordring.

Jeg erfarer at det er en styrke for meg som lærer å være digitalt kompetent. Jeg ser mange veier gjennom læreplanen, og kan undervise  godt ved hjelp av digitale hjelpemidler. Dette forutsetter at planleggingen går helt tilbake til tegnebordet, jeg må tenke nytt. Å overføre et tavle opplegg til et digitalt opplegg vil ikke bli noen automatisk suksè, fordi elevenes tankeprosesser må være en del av undervisningen. Å lage halvferdige OneNote notater binder undervisningen nesten like mye som en powerpoint. Skal et digitalt opplegg være vellyket må det planlegges med utgangspunkt i at elevene skal gjøre jobben. Det er de som skal se sammenhengene og koblingene mellom nytt og gammelt stoff.

Jeg gjennomfører undervisning i 1PY dette skoleåret hvor lengdemål, flatemål ogvolum er noen av emnene. Google sketchup viser seg å være en god måte å tilnærme seg dette stoffet på. Her kan jeg starte med en sikel. Vi kan bruke former i omgivelsene for å finne for eksempel pi. For så å gå tilbake til sirkelen i sketchup og beregne flatemålet ved hjelp av det innebygde målebåndet. Jeg lager på forhånd figurer som elvene skal bruke. Svarene skriver de inn i test verktøyet  på læringsplatformen. Når forståelsen av   beregning av flatemål er tilfredstillende, kan vi enkelt gjøre sirkelen om til et sylinder. Dette synligjør at volumet er grunnflaten multiplisert med høyden i sylinderet. Det "gammeldagse" alternativet er å bruke tavlen, der skal jeg skal være god å tegne for å  illustrere at volumet dannes av mange flater lagt oppå hverandre. Gjennom programmer som sketchup kan dette illustreres lettere, og elevene kan få mulighet til å se sammenhengen selv.

Skal et digitalt undervisningsopplegg være vellykket må det planlegges slik at elevene gjør jobben.

mandag 2. august 2010

Nytt skoleår

Da nærmer det seg et nytt skoleår.Forrige skoleår har gitt noen nye erfaringer omkring bruk av pc og de ressursene som er der. I fjord prøvde jeg å bruke skolearena som protokoll fullt ut. I år vil jeg ha mer fokus på det som foregår i klasserommet. Det er mange tanker og ideer som svever rundt. Noen må arbeides mer med, og andre er nesten ferdige. Noen faktorer som er viktig for meg når pc skal tas i bruk er at elevene må gjøre jobben, i betydning av at det er de som må skape innholdet. Jeg har mistet litt troen på ferdige animasjoner, og ferdige oppsett. Forståelse og interesse bygges opp rundt det å skape noe, og da er det elevene som må konstruere og skape innholdet. Det må være lett å følge opp for lærer, og nytteverdien for elevene må ligge lett tilgjengelig for elevene.

Det finnes mye som er bra, men alt kan ikke brukes samtidig. Kanskje vil jeg støtte meg til scrapbook, wiki og noen få andre ressurser i år. Her kan elevene skape sitt eget bibliotek og innhold.

Digitale tester er spennende og arbeide videre med. Jeg så et landskap som jeg ikke var klar over før gjennom skoleåret i fjor. Geogebra, og it's a test fra gjemmesiden gir mange muligheter som kunne vært spennende å prøve ut.

Det nærmer seg, og tankene er mange. Det er godt å vite fag og timeplan god tid i forveien. Nå skal det planlegges, og lekes med ideer for hva som kan være godt for undervisningen

fredag 16. april 2010

Egenvurdering

Skolearena er arenaen for føring av fravær og karakterer. Den kan så mye mer enn dette. Jeg har nå vent meg til å føre inn kommentarer til prøver inn på skolearena istedenfor på prøven. Dette var en del av en annen ide, hvor jeg ville prøve ut skolearena som protokoll. Ved å ta i bruk mulighetene for at elevene selv kan legge inn kommentarer på skolearena til vurderingen åpner dette porten for å sette egenevalueringen til elevene i system. Denne ideen kommer etter å ha sett i brosjyren vurderingsforskrift. Ideen er å legge ut kun kommentarer på skolearena når prøven er rettet. I kommentaren kan jeg stille spørsmål til elevene knyttet til egenevaluering. Først når eleven har foretatt den egenvurdering som spørsmålene kanskje kan rette evalueringen mot, legger jeg ut karakteren.

Da tvinger jeg elevne til å lese kommentarene, og foreta en egenevaluering. Samtidig oppnår jeg at alle kommentarer og tilbakemeldinger blir lagret når fagsamtaler skal gjennomføres. Når det er tid for sluttvurdering har jeg som lærer også tilgang til mine egne, og elevenes kommentarer. I tillegg får kontaktlærer tilgang til alle mine kommentarer og vurderinger i sitt arbeid.

Med litt trening går det fort å legge inn kommentarene. Jeg skriver fortløpende i en tekstfil (word, notepad etc) mens jeg retter. Da kan jeg lett kopiere teksten over i skolearena.

Nå når jeg har blitt vant til å skrive kommentarene rett inn i skolearena går dette arbeidet i grunnen rakst. Ikke like raskt som å skrive rett på prøven, men gevinsten er at alt blir lagret ett sted og tilgjengelig for de som trenger det, og at jeg får et system for egenevaluering.

Jeg ser og etter å ha prøvd dette, at det ikke nødvendigvis kun er prøver og oppgaver som kan settes inn i denne ordningen. Det er også mulig å gjøre det samme for fagsamtaler og annen evaluering.

For meg som lærer opplever jeg å få et enda bedre innblikk i hvordan eleven vurderer seg selv, slik at jeg kan være enda mer presis i de måtene jeg vil tilnærme meg elevene på. Slik får jeg altså mye nyttig informasjon som jeg kan bruke i mitt virke.

Dersom denne evalueringen gjennomføres aktivt i alle fag elevene har, kan det kanskje bli mye egenevaluering på elevene. Det kan kanskje være en ide å samle noen typer evaluering i en litt større evaluering.

Så langt er jeg altså positiv til egenevaluering og opplever å ha funnet en metode som virker for meg. Skal bli spennende å få gjennomført dette et helt skoleår når det starter igjen.

tirsdag 13. april 2010

Geogebra i fysikk

Geogebra er et godt verktøy til å demonstrere og betrakte matematikk. Det går like fint an å bruke det i andre fag. Jeg har laget to geogebra filer som jeg har brukt til å demonstrere fysiske fenomener. En der vi ser på krefter som virker på en kloss på skråplan, etter som skråplanet varierer. Elevene savner at klossen sklir av når planet  blir for skrått! Som demonstrasjon synes jeg den fungerer bra, og vi kan sammen betrakte hvordan kreftene endrer seg ettersom skråplanet endrer seg. Vurdering av positiv x og positv y retning er også en del av å forstå skråplanet.







Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.5 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)


Den andre er for termofysikk hvor vi betrakter termofysikkens første lov $\Delta U = Q+W$. 







Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)


Disse apletene er for demostrasjons bruk og gjør nytten i innlæring og introduksjon av stoffet, og er gode å ha til å diskutere egenskapene ved modellene.

Det er fasinerende, hvordan geogebra kan brukes til å modellere ikke bare i matematikk men også i andre fag.

torsdag 1. april 2010

Digital tilnærming til den deriverte

Det er mange tilnærminger til den deriverte. Når jeg selv skulle lære hva den deriverte var, begynte vi med teorien. Det vil si at vi så på hva som skjedde når vi betraktet funksjonen $\lim_{h\to 0}\frac{f(x+h)-f(x)}{h}$. Ut fra dette utledet vi en rekke deriverte, og kom fram til at den generelle regelen $(ax^n)^\prime=a \cdot n \cdot x^{n-1}$. Det finnes andre veier fram mot målet. Geogebra er en fin måte å begynne med reglene, for så å ende opp i teorien. Jeg har prøvd dette i undervisning, og opplever at forståelsen av hva den deriverte er like god.

Første mål med min undervisning er å få elevene med på hva den deriverte er. Da har jeg brukt geogebra for å vise at den deriverte er en funksjon som for gitte x-vedier gir vekstfarten til den oprinnelige funksjonen. Jeg bruker å starte med en andregradsfunksjon, og sannsynligjøre at funksjonen som viser vekstfarten til $f(x)$ er en førstegradsfunksjon. Jeg gjør det samme ressonementet med en tredjegradsfunksjon. Formen til kurven som viser vekstfarten til en tredjegradsfunksjonen er lett gjenkjennelig for elevene som en andregradsfunksjon. I geogebra kan verdiene til et punkt overføres til et regneark. Når punktet flyttes overføres en rekke punkter til en linje eller kurve til regnearket i geogebra. Ved regresjon kan det vises at vekstfartfunksjonen til et hvilket som helst polynom er av en orden mindre.

Et eksempel på en tilnærming er vist i videoen under. Her viser jeg hvordan jeg kan sannsynliggjøre at når $f(x)=x^2+x-1$ deriveres blir den til $f(x)=2x+1$.



Når dette er gjort for flere ulike funksjoner, og de deriverte er skrevet opp på tavlen i en tabell f.eks, så kan jeg sammen med elevene prøve å se de litt større linjene.

Videoen viser at
\[f(x)=x^2+x-1 \rightarrow f^\prime(x)=2x+1\]
Med flere eksempler kan vi komme fram til at
\[f(x)=x^3+3x^2+x+1 \rightarrow f^\prime(x)=3x^2+6x+1\]
osv...

Da kan det være lett og vise at vi får den generelle regelen for derivasjon
 \[(ax^n)^\prime=a \cdot n \cdot x^{n-1}\]

Uten å være innom derivasjonsteorien har vi altså kommet fram til de samme reglene som jeg engang kom fram til gjennom en teoretisk tilnærming. Når denne regelen er akseptert hos elevene kan vi se videre på eksempler som $f(x)=\frac{1}{x^2}$ og $f(x)=\sqrt{x}$. Etter dette faller det naturlig å komme inn på teorien. Da er også geogebra en god hjelp.





Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)


Appleten over har jeg benyttet som en teoretisk tilnærming til den deriverte.

Dette gir meg valg av tilnærmingsmåte for den deriverte. Denne måten er en mer visuell og kanskje intuitiv måte å forstå hva den deriverte er. Likevel kommer vi inn på den teoretiske bakgrunnen, og kan gå i dybden av den.

Selvfølgelig har begge metoder sine styrker. Den måten jeg måtte gjennom da jeg var elev, er vel den som kan anses som en matematisk tilnærming og den man ønsker skal videreføres. Jeg velger likevel å tro at elevene kan sitte igjen med samme kunnskap etter en digital tilnærming som skissert ovenfor. Ved å starte med hva den deriverte betyr, tror jeg at det er lette å forstå nytten og bruken av den deriverte.

onsdag 24. mars 2010

Gøy med geogebra

Har lekt meg litt med geogebra, igjen. Ved å sette en glider i "posisjonen" animer så kan jeg få en variabel til å endre seg og dermed så kan matematiske modeller animeres i geogebra. For rene demostrasjoner og visualiseringer av matematiske fenomen er dette bra.

Selv om matematikken bak en slik animasjon blir godt skjult, kan kanskje animasjonen hjelpe elevene til å forstå problemstillingen rundt dette og kanskje øke forståelsen. Ikke minst så er det artig å få til for min egen del å lage dette.

I R2 er differensial likninger et spennende siste tema i sinus boken. Da kan det være artig å innlede med, og kanskje la animasjon av pendel bli en del av undervisningen.






Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)


Jeg synes i allefall det er artig å kunne lage slike appleter. I denne appleten er det likningen
$m\cdot \frac{d^2y}{dt^2} + q \cdot \frac{dy}{dt}+k\cdot y=h$
der initialbetingelsene kan varieres ved gliderene $h$ og $v_0$.

tirsdag 23. mars 2010

Skolearena - vurdering

Dette skoleåret har jeg gjennomført et eksperiment for min egen del. Eksperimentet går ut på å dokumentere mest mulig i skolearena. Da tenker jeg spesiellt på vurdering, underveisvurdering og veiledning. Skolearena er både et sted å føre fravær og gi vurdering og veiledning av elevers arbeid. Målsetningen før skoleåert starter var følgende
  • Vurdering og tilbakemelding skal først ut på skolearena før prøvene leveres tilbake
  • En vurdering skal alltid følges av en tilbakemelding, begrunnelse og en veiledning for veien videre.
  • Fagsamtaler skal legges inn på skolearena
Årsaken til dette eksperimentet var å teste ut hvor mye arbeid det ligger i å oppfylle kravene til dokumentasjon, og får å se om skolearena kan brukes som en arena for veiledning og tilbakemelding.

Den enkleste biten er å legge ut prøver, med resultat på skolearena. Dette har jeg gjort siden skolearena bli innført. Det er en enkel og ryddig måte å la elevene få oversikt over hva som danner grunnlag for karakteren. Før fulgte kommentaren med på prøven. Nå har jeg forsøkt å skrive inn kommentaren på skolearena så godt som det lar seg gjøre. Dette har vist seg å være en god ide for min egen del. Jeg får tatt vare på kommentaren til hver elev etter at prøven er delt ut. Dermed kan jeg se hvilke råd for veien framover jeg har gitt. Dette er nyttig i sammenheng med fagsamtaler og oppfølging, men også som dokumentasjon på karakter.

Jeg har også forsøkt så langt det lar seg gjøre å legge ut vurderingen på skolearena før prøven blir levert tilbake. Dermed har jeg opplevd et større fokus på kommentarene enn når de blir skevet på prøven. Kommentarene forsvinner heller ikke for elevene, dersom prøven skulle forsvinne.

Arbeidsmessig krever dette litt mer enn å skrive på hver prøve etterhvert som de rettes. Samtidig får jeg lagret begrunnelse for prøvekarakter, og elevene får mer fokus på kommentarer og veiledningen.

Den store jobben kommer når fagsamtalene gjennomføres. Jeg valgte en modell hvor jeg snakket med hver enkelt elev i 5 til 10 minutter. På forhånd har de svart på en undersøkelse på it's learning. Disse svarene danner utgangspunktet, sammen med min opplevelse, for samtalen. Å få dokumentert samtalene fortløpende på skolearena viste seg å ikke være så lett. Det er også tidkrevende å legge inn et referat i ettertid.

Med den ny modulen som er kommet, er det lettere å legge ved vedlegg til vurderingene. Da vil det også bli lettere å notere i et dokument, for så å laste det opp til vurderingsmodulen.

Skolearena er for meg et godt verktøy for veiledning og tilbakemelding, sammen med kontakten utenfor timene. Det krever litt mer tid, å føre alt inn, men gevinsten er god dokumentasjon. Jeg vil derfor fortsette med å gi kommentarer på prøver i skolearena og legge ut dette før prøver leveres tilbake. Fagsamtaler og annen underveis veiledning og egenevaluering er mulig å legge inn, og kanskje med den nye modulen vil dette ikke være så tidkrevende.

lørdag 13. mars 2010

Geogebra og digitale tester

Kom på en mulighet med geogebra som jeg ikke har benyttet før, selv om muligheten har lagt rett opp i dagen hele tiden. Fra før har jag benyttet meg av eportfolioen i it's learning og lagt ut geogebra filer jeg har brukt i undervisning. Før har jeg lagt inn kun geogebra appleten i notater i it's Learning slik at elevene enkelt kunne finne fram til de i fagene. Her om dagen kom jeg på at det går an å legge inn disse appletene i digitale tester. Da får oppgavene en ny vri og jeg kan teste for andre ferdigheter og kunnskaper.

Som en avslutning på en undervisningsøkt gjennomførte jeg en test med klassene min. Dette var en uformell test som en del av avslutningsøkt før skoleslutt for dagen.

Ved å gjennomføre en 20 minutters test etter endt økt på 5 skoletimer gir det meg et godt bilde av hva elevene sitter igjen med etter økten. Det er også en motivasjonsfaktor for elevene å se hva de selv sitter igjen med etter økten.

Da er det også godt å kunne variere spørsmålene med litt andre typer oppgaver. Bildet viser et eksempel fra en den første testen jeg har brukt geogebra applet i en test. Dette lastet fint opp hos alle elevene, og alle klarte å bruke appleten. Opplevde ingen tekniske problemer med gjennomføringen. For å svare på oppgavene benyttet jeg meg av fyll inn blank i test 2.0 i it's learning.

Jeg har tidligere erfart at ved bruk av fyll inn blank ved matematikk tester er det viktig å trene elevene på å bruke punktum som desimalskilletegn og hvor mange desimaler som skal tas med. Har likevel mulighet for å ta legge inn flere alternativer med ulikt antall desimaler. Erfaringen er likevel at elevene trenger trening i dette.

Erfaringene fra dette forsøket var positive og jeg er ett skritt nærmere å gjennomføre en prøve i matematikk som en digital test.


Her er appleten brukt i den omtalte testen

Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

tirsdag 23. februar 2010

NDLA simuleringer

Jeg kaster meg ut i NDLA debatten.Likevel ønsker jeg  ikke å ytre meg om monopol og kvalitet. I og med at NDLA følger åpen kilde regler så er det fritt fram å bruke innholdet. Som faglærer i realfag mener jeg meg skikket til å vurdere om innholdet holder mål for det formålet jeg ønsker å bruke det. Så lenge det er alternativer å velge mellom, så er det mulig å velge bort det som ikke holder mål. 


For en stund siden var jeg i Fusa og holdt et kurs om hvordan NDLA kan brukes som nettressurs. Et viktig poeng var da hvordan de ulike ressursene som simuleringer og forklaringssekvenser kan brukes uten å måtte være på NDLA siden. Målet her er ikke å unngå NDLA, men å kunne tilpasse lærerressursene til eget behov.


NDLA har valgt å legge til embed kode for simuleringer og forklaringssekvenser. De kan derfor limes inn i lms, tester, oppslag og forklaringsekvenser etter eget behov. Det er da bare objektet som vises og ikke siden det er hentet fra. Dermed kan opplegget skreddersys rundt et emne. De ressursene som er relevante og tilstrekkelige kan hentes inn, og det som ikke er interessant kan utelates.


Dersom tema for eksempel er elektromagnetisk stråling,  kan vi i en oppgave se på emmisjonspektre og absorbsjonspektre fra ulike stoffer. En simulering i opgaveteksten kan føre til andre typer oppgaver og diskusjoner. Oppgaven kan utvides og arbeidet og krav til læring og kunnskap kan variere. 


Med denne metoden kan elevene holdes inne på lms hele tiden. Fokuset holdes på oppgaven og hvilken informasjon elevene skal ha tilgang til kan jeg styre ved å legge inn lenker i teksten, eller henvise andre steder.


Dette er et enkelt lite tips, likevel er det en god ting ved NDLA. 




Creative Commons license icon

tirsdag 16. februar 2010

Tablet pc i undervisning

Bakgrunn

I ca to år har jeg prøvd tablet pc i undervisning. Jeg har brukt en leonovo x61. En tablet pc er en pc hvor jeg kan skrive rett på skjermen. Det gjør at når jeg viser bilde av pc-skjermen på lerret, virker det som en tavle. Jeg kan skrive for hånd på skjermen og det jeg skriver kommer opp stort.

Dette gir mange muligheter når en rekke programmer brukes sammen. Jeg har mulighet for håndskrift i office pakken, tegne på websider og med smartboard programvare insallert, fungerer skjermen som en smartboard. Dette gjør at tavlen ikke blir en vanlig tavle likevel, men en mer dynamisk form for tavle. Dette har gitt meg mange positive erfaringer, og noen tankevekkere

Tidligere har jeg brukt mye tid på å tegne illustrasjoner til teori på tavlen. Ved hjelp av tablet-pc og smartboard programvaren kan jeg nå fort få flotte figurer og gjenbruke de. Jeg har også mulighet til enkelt å lage dynamiske tegninger.

Tablet-pc i undervisning

I matematikk kan jeg tegne grafene på pc og skrive kommentarer og markere direkte i grafen. Etterpå kan alt legges ut på lms og elevene laste ned det som er gjennomgått.

Med litt forberedelse kan figurer og teori presenteres litt penere og mer konkret enn egne strektegninger på en tavle. Ved å gjøre notatene halvferdig før undervisning, er jeg sikker på at de viktigste poenger kommer fram og blir tatt vare på i lms. Ved å lage ryddige tavle notater vet jeg også at alle elevene har tilgang til gode notater fra undervisningen.
Med smartboard programvaren kan jeg lage animeringer av ulik teori, og lagre dette som videoer og legge ut på lms.

I andre fag, kan aktuellt stoff fra nettaviser, og fagsider kommenteres rett på skjermen, og skjermdump lagres og legges ut på lms.

Siden man har mulighet til håndskrift på skjerm, i alle programmer når smartboard programvaren er installert kan alt man før gjorde på tavlen, gjøres på pc-skjerm og opp på storskjerm.

Erfaringer


Den første utfordringen ved å bruke tablet-pc i undervisningen dukker fort opp. Dersom undervisningen blir gjort ved at jeg gjennomgår eksempler og teori, og etterpå legger ut det som er gjennomgått, så har ikke elevene bidratt eller vært delaktige i undervisningen. Da er min opplevelse og erfaring at elevene mister noe av forholdet til stoffet. Dette gjør at undervisningen må endres, men mulighetene økes. Ved å kunne skrive rett i en powerpoint, eller rett på et nettsted, eller i en word fil, kan dialogen i klassen føre undervisningen fremover. Elevene må gjøres til aktive samspillere for at en tablet-pc skal komme til sin rett i undervisningen. Det er små grep som kan gjøres. I stedenfor å møte til undervisning med en ferdig power point, eller tekst eller hva det skal være, kan man starte med et utgangspunkt, og la dialogen føre timen videre. I naturfag har jeg opplevd at når jeg har brukt en powerpoint som skal fortelle elevene det viktige omkring et emne, har ofte spørsmålene og undringen uteblitt. Når jeg i stedenfor har møtt opp med kun en figur, har vi i felleskap funnet fram til viktige elementer. Ofte dukker det også opp spørsmål som ikke kom fram før. Dette er det jeg opplever som en av de største mulighetene ved en tablet-pc. Når filen etterpå blir lagt ut på lms har alle i klassen et eierforhold til stoffet, da de har vært med å skape det.

Når nesten alt arbeidet elevene gjør leveres digitalt, er det en god besparelse i tid, å kunne rette rett i innleveringene og laste de oppigjen. Elevene kan lettere følge rettingen når det er gjort rett i dokumenetet. Rettingene kan slettes etterhvert som eleven retter og endrer i dokumentet.

Konklusjon

En tablet-pc gir mange muligheter i undervisningen som ikke var der før. Den endrer ikke undervisningen, men den skaper et rom som jeg tidligere har savnet når pc har vært i bruk i undervisning.