lørdag 18. september 2010

Digital undervisning

Jeg har for noen år siden prøvd meg med OneNote som tavle. Jeg har en tablet pc som jeg noterte på. Dette kunne elevene se på storskjerm. Ideen føltes kjempefin. Jeg møtte opp til timen med mer eller mindre halvferdige sider som vi sammen fylte inn. Jeg la ut "tavlen" på læringsplatformen når undervisningsøkten var ferdig slik at elevene hadde dette når de skulle arbeide med oppgaver. Underveis oppdaget jeg  at dette opplegget ikke var tilfredstillende. Det var jeg som gjorde alt arbeidet. Elevene noterte ikke underveis, men fulgte bare med på "tavlen", siden  alt ble lagt ut på lms etterpå. Refleksjon og undring forsvant med denne måten å undervise på. Derfor har jeg gått bort fra dette. Jeg sitter igjen med en erfaring som sier at en vellyket matematikk time er en time der elvene har vært med på å forstå, tenke og tolke det som er tema. Dette kan vanskelig gjøres gjennom ferdiglagede presentasjoner og ferdigskrevne notater. Jeg måtte tenke nytt. Det ligger et stort potensiale i å benytte muligheten som digitale hjelpemidler gir. Det er alltid en overveining mellom praktisk tilnærming eller en digital tilnærming. Dette i betydningen av at kan faktiske modeller av f.eks. prisme og sylinder være en mer egnet måte å lære volum regning enn en digital tilnærming hvor progammer som google sketchup tas i bruk.

Målet må alltid være at det er elevene som må gjøre jobben. De møter stoffet med sitt grunnlag av forståelse. For at forståelsen skal bygges videre, må de  bygge sin videre utvikling på den forståelsen de har. Jeg som lærer og fagperson har mange retninger inn mot ulike emner, mens elvene er på vei i sin ferd  mot faglig kompetanse. Min erfaring at elevene må få tid til å utforske og forstå sammenhenger mellom ny og gammel kunnskap.

Jeg tror talve og kritt er en god løsning, men det er også en trygg løsning for meg som lærer fordi jeg vet at jeg kan stoppe opp når elevene ikke følger teorien, og vi kan ta oss tid til å la sammenhengene falle på plass, eller undervisningen kan endre retning fordi det dukker opp ting som jeg ikke hadde forutsett. Med et ferdig opplegg som f.eks. powerpoint vil dette være en utfordring.

Jeg erfarer at det er en styrke for meg som lærer å være digitalt kompetent. Jeg ser mange veier gjennom læreplanen, og kan undervise  godt ved hjelp av digitale hjelpemidler. Dette forutsetter at planleggingen går helt tilbake til tegnebordet, jeg må tenke nytt. Å overføre et tavle opplegg til et digitalt opplegg vil ikke bli noen automatisk suksè, fordi elevenes tankeprosesser må være en del av undervisningen. Å lage halvferdige OneNote notater binder undervisningen nesten like mye som en powerpoint. Skal et digitalt opplegg være vellyket må det planlegges med utgangspunkt i at elevene skal gjøre jobben. Det er de som skal se sammenhengene og koblingene mellom nytt og gammelt stoff.

Jeg gjennomfører undervisning i 1PY dette skoleåret hvor lengdemål, flatemål ogvolum er noen av emnene. Google sketchup viser seg å være en god måte å tilnærme seg dette stoffet på. Her kan jeg starte med en sikel. Vi kan bruke former i omgivelsene for å finne for eksempel pi. For så å gå tilbake til sirkelen i sketchup og beregne flatemålet ved hjelp av det innebygde målebåndet. Jeg lager på forhånd figurer som elvene skal bruke. Svarene skriver de inn i test verktøyet  på læringsplatformen. Når forståelsen av   beregning av flatemål er tilfredstillende, kan vi enkelt gjøre sirkelen om til et sylinder. Dette synligjør at volumet er grunnflaten multiplisert med høyden i sylinderet. Det "gammeldagse" alternativet er å bruke tavlen, der skal jeg skal være god å tegne for å  illustrere at volumet dannes av mange flater lagt oppå hverandre. Gjennom programmer som sketchup kan dette illustreres lettere, og elevene kan få mulighet til å se sammenhengen selv.

Skal et digitalt undervisningsopplegg være vellykket må det planlegges slik at elevene gjør jobben.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar