Brukes animsjoner riktig?

Spørsmålet har reist seg etter at jeg har brukt animasjoner, smartboard i egen undervisning. Brukes animasjoner riktig? Spørsålet krever kanskje at man vet hva som er riktig for å svare ja, men selv føler jeg ikke helt at svaret ligger opp av dage. Ofte har jeg brukt animasjoner for å forklare hvordan sammenhengene i naturfagen er. Gjerne som en innføring i emnet. Etter å ha tenkt at dette skulle gi elevene en oversikt over hva emnet inneholder og hva som inngår i emnet opplever jeg at utbyttet ikke svarer helt til forventningene. Animasjonene er flotte farerike og veldig forklarende i mine øyne. Hva er det som går galt?

Før jeg vil svare på det vil jeg komme med noen betraktninger. Ved å gjennomføre en animasjon på storskjerm er ofte stoffet ferdig bearbeidet, i betydningen at løsningen er gitt i forklaringen. Elevene mister muligheten til å møte på forklaringsproblemer med hvordan sammenhengene er, fordi animasjonen viser hvordan sammenhengene er.

Altså, dersom elevene skal lære om vannkretsløpet. For å forklare dette viser jeg en animasjon av hvordan vann fordamper, kondenserer og faller ned som regn, for så å til slutt ende opp i havet igjen. Elevene får da hele forklaringen servert på ett fat, ferdigtygget og fordøyd. Dersom elevene derimot må gjennom prosessen det er å lage selve forklaringen, må de sette ord på hva som skjer. De må selv tygge på stoffet, og fordøye det. De må vurdere hvilke muligheter som finnes og hvilke naturlover som gjelder. For å gjøre dette må de bygge seg opp et begrepsaparat som gjør de i stand til å tenke vurdere og samtale. Denne biten forsvinner dersom figuren er gitt på forhånd. Svarene ligger opp i dage, og forklaringen blir gjerne gitt i animasjonen.

For elever med begrenset ordforråd i naturfag vil kanskje ikke alle forklaringene gi like god mening. Var på et kurs om lese og skrive vansker for ikke så lenge siden der det ble påstått at lese og skrivevansker ofte kunne oppdages i realfagene. Ikke som matematikkdysleksi, men fordi forsåelsen av enkeltord var viktig. Er veldig fristet til å følge oppfordringen jeg fikk der, om å gjennomføre "glosetest" i naturfag, hvor elevene blir hørt i forklaringen av begreper. Gjennom det kan elevene bygge seg opp et faglig ordforråd slik at de kan være med å utrykke seg i faget. Først når det er på plass kan elevene være med å forklare hvordan sammenhengene er, på en god og faglig måte.

Gjennom å lære seg ordene, og bygge opp et faglig orforåd, kan elevene forstå animasjonene som bruker faguttrykk i forklaringene. Likevel vil jeg påstå at å la elevene selv lage animasjonene/forklaringene vil gi de bedre forståelse av hva som skjer. Fordi en animasjon ikke krever kritisk tenkning på samme måte som om eleven må være med på å finne svaret og forklaringen. Det er dette som går tapt, tror jeg, ved bruk av animasjoner.

Så hva er det som går galt? Jeg tror veldig på at dersom elevene bygger seg opp et ordforråd som gjør de istand til å utrykke spesifikt hva de kan og hva de ikke kan, for så å skape forståelsen gjennom å delta i prosessen med å finne forklaringene på hva som skjer og hvorfor noe annet ikke skjer vil de bygge opp en bedre forståelse enn å få en forklaring som er ferdig laget hvor det forklares hvorfor sammenhengene er som de er. Fordi de da vil gå glipp av muligheten for å tenke kritisk, prøve å forstå og finne løsningen selv.

Jeg tror derfor at jeg skal endre på rekkefølgen. Først bygger vi opp en forstålse ved hjelp av ordforklaringer og sammenhenger. Som en oppsummering ser vi på animasjonene.